Keiko blir fanget som kalv ved Island og flyttet til et akvarium. Livet i havet blir erstattet av et basseng.
Fangsten skiller ham fra livet blant ville spekkhoggere og innleder en oppvekst styrt av mennesker.
(under etablering)ET LIV. EN VERDENSREISE.
På film endte historien med et sprang til friheten. I virkeligheten tok veien tilbake til havet mange år. Den førte Keiko fra Island, gjennom Nord-Amerika og til slutt til Norge.
1979–1993
En kalv fra Island blir en verdensberømt filmstjerne.
ISLAND
Keiko blir fanget som kalv ved Island og flyttet til et akvarium. Livet i havet blir erstattet av et basseng.
Fangsten skiller ham fra livet blant ville spekkhoggere og innleder en oppvekst styrt av mennesker.
NIAGARA FALLS · CANADA
På Marineland i Ontario lever han sammen med andre spekkhoggere og trenes til forestillinger. Keiko er mindre enn de andre hvalene og blir utsatt for hard behandling fra dem.
Oppholdet i Canada er en del av handelen med spekkhoggere til fornøyelsesparker. Han lærer å reagere på signaler og matbelønning. Dette båndet til mennesker skal følge ham resten av livet.
MEXICO CITY · MEXICO
I fornøyelsesparken Reino Aventura blir Keiko en attraksjon. Bassenget er lite, vannet varmt og helsen svekkes. Han får hudforandringer, er undervektig og har slitte tenner.
Det er her han får rollen som gjør ham berømt langt utenfor Mexico. Berømmelsen skal også gjøre leveforholdene hans synlige for et internasjonalt publikum.
FREE WILLY
Keiko spiller hovedrollen som hvalen Willy. På lerretet slipper Willy fri. Keiko blir værende i bassenget i Mexico. Forskjellen mellom filmfortellingen og virkeligheten vekker reaksjoner, og mange vil vite hvordan hvalen faktisk har det.
Engasjementet blir til innsamling og et omfattende arbeid for å hjelpe ham. Før han kan tilbake til havet, må helsen bli bedre. Det trengs et egnet anlegg, veterinærbehandling, transport og en plan for gradvis rehabilitering.
1996–1998
Rehabilitering og en langsom tilvenning til livet i sjøen.
OREGON · USA
Keiko flyttes til Oregon Coast Aquarium. I et større basseng med kaldt sjøvann får han behandling, bedre mat og trening. Målet er en retur til Island.
Flyttingen i januar 1996 blir et vendepunkt. I Oregon går Keiko opp i vekt, hudproblemene avtar og han blir mer aktiv.
Treningen handler også om å fange levende fisk og forberede seg på nye utfordringer. Et liv i havet vil kreve mer enn styrke: han må også kunne finne mat og fungere uten den faste kontakten med mennesker.
VESTMANNAEYJAR · ISLAND
Etter nesten tjue år kommer Keiko tilbake til Island. En sjøinnhegning i Klettsvik blir basen.
Først blir Keiko vant til sjøinnhegningen og bukta rundt. I mai 2000 begynner turene ut i åpent hav, der han følger en båt og kan kalles tilbake med et lydsignal.
De neste somrene svømmer han stadig lengre og kommer i kontakt med ville spekkhoggere. Han nærmer seg andre hvaler, men vender ofte tilbake til følgebåten.
2002–2003
Etter årene på Island fører en lang svømmetur til norskekysten. I fjordene ved Halsa begynner det siste kapittelet.
NORSKEHAVET
Sommeren 2002 forlater Keiko farvannet ved Island og svømmer østover. I slutten av juli blir følgebåten tvunget til land av uvær. Keiko fortsetter videre. Satellittsenderne viser bevegelsene og dykkene hans, mens forsøkene på å finne ham fra båt blir vanskelige. Han flytter seg raskere enn følget rekker å komme frem.
I slutten av august når han norskekysten. Da han blir funnet utenfor norskekysten, er han i god fysisk form. Men det er fortsatt uklart hvor mye av reisen han har gjort sammen med andre spekkhoggere.
HALSA · NORGE
Keiko svømmer inn i fjordene ved Halsa. Han søker mot båter og mennesker, og ankomsten trekker store folkemengder.
Båter samler seg rundt ham, besøkende svømmer i sjøen og noen gir ham fisk. For et lite lokalsamfunn blir ankomsten en internasjonal begivenhet, med stor trafikk og medieoppmerksomhet.
I september blir det innført en avstandssone på 50 meter, med forbud mot å svømme med ham og mate ham.
TAKNES · HALSA
En skjermet bukt ved Taknes blir basen for den siste tiden. Dagene består av fôring, oppfølging og svømmeturer i fjorden.
Om vinteren svømmer Keiko også lengre turer på egen hånd, og radiosporing brukes for å finne ham og følge bevegelsene.
Under en tur vinteren 2003 kommer han under is og må bryte seg opp for å puste. Han får hjelp tilbake mot åpent vann. Senere gjør økende båttrafikk det nødvendig å skjerme bukta med et nett.
TAKNES · HALSA
I desember blir Keiko raskt syk. I løpet av få dager blir han slappere, slutter å spise og får stadig større pustevansker.
Han dør 12. desember 2003 og blir gravlagt ved Taknes. Det blir ikke gjennomført obduksjon, og den nøyaktige dødsårsaken blir derfor ikke endelig fastslått.
Etter nyttår samles barn og voksne til en minnestund og legger steiner ved gravstedet. Historien ender uten filmens enkle avslutning: Keiko kom tilbake til sjøen og gjennomførte en lang havreise, men levde fortsatt med støtte fra mennesker.
HISTORIEN LEVER VIDERE
Fortellingen er en kort gjenfortelling med utgangspunkt i boken Freeing Keiko. Den vedlagte teksten har enkelte mangler og lesefeil. Årstallene for flyttingene følger også prosjektets kontrollerte tidslinje.